Publications
Assessments
SPØRRESKJEMA FOR LANDMESSIG VURDERING
LAND: Norge
VURDERINGSPERIODE:
15. juni 1991 – 01. juli 1999
SVARPERSON(ER):
Randi Kleven
BYRÅER/INDIVIDER KONSULTERT:
Redd Barna, v/ Torunn Hansen
Utlendingsdirektoratet, Juridisk avdeling, v/ Eva Selseng og Tone Brostad
Utlendingsdirektoratet, Regionkontor Øst, v/ Berit Faye Petersen
Utlendingsdirektoratet Regionkontor Vest, v/ Tor Andrè Røkke
Utenriksdepartementet
Justisdepartementet
DOKUMENTER BENYTTET eller REFERERT TIL:
FNs Flyktningkonvensjon av 1951 og tilleggsprotokollen av 1967.
FNs konvensjon om barnets rettigheter av 20. November 1989.
Hjelde, K.H. og Stenerud, E. (1999): Kultur, slekt og mestring – en evaluering av arbeidet med enslige mindreårige flyktninger i Oslo. Oslo kommune, Barne- og familieetaten. Rapportserien nr. 1, 1999.
Justisdepartementets retningslinjer i forbindelse med avhør av barn og unge, 1990.
Justisdepartementet 1992. Veiledende retningslinjer til verger for enslige mindreårige asylsøkere.
Kipperberg, Elise (red.)(1996): Barn som asylsøkere. Elle, melle, deg fortelle…. Oslo. Universitetsforlaget.
Kommunal og regionaldepartementet. Arbeid med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – mål og oversikt over sentrale retningslinjer. Rundskriv nr. H-4/98.
Kommunal- og regionaldepartementet juni 1995. Mottak av mindreårige asylsøkere. Rapport om erfaringer og status for handlingsplanen av 6. Juni 1989.
Kommunal- og arbeidsdepartementet. St. Meld. Nr. 17 (1994-95) Om flyktningpolitikken.
KUF: Rundskriv f-39/98: "Eksamensrettet grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16 – 20 år" av 16.4.98.
Lauritsen, K. Og Berg, B. (1999): Mellom håp og lengsel – Å leve i asylmottak. Trondheim. SINTEF Teknologiledelse
Lov av 24. Juni 1988 nr. 64 Om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (Utlendingsloven) med endringer, sist ved lov av 10. Januar 1997 nr.5 (i kraft 15. Juni 1997) og FORSKRIFTER.
Lov av 17. Juni 1992 nr. 100 OM BARNEVERNTJENESTER med endringer, sist ved lov av 11. Juni 1993 nr. 70 (i kraft 1. Januar 1994) samt FORSKRIFTER
Lov om barn og foreldre av 8. April 1981 med endringer, sist ved lov av 15. Desember 1989.
Lov om vergemål for umyndige m.m. (vergemålsloven) av 22. April 1927.
NOU:1995:12: Opplæring i et flerkulturelt Norge
Redd Barna, rapport 1/97: Barn og unge som kommer alene.
Redd Barna, 1996: Vergehåndboka. En praktisk veiledning. Å være enslige, mindreårige flyktninger og asylsøkere.
Røsæg, E. (1997): Omsorgen for enslige mindreårige asylsøkere etter norsk rett og barnekonvensjonen. En juridisk betenkning utarbeidet for Barneombudet 1997.
Solberg, Atle (1997): Enslige mindreårige flyktninger og asylsøkere: en kunnskapsstatus. IMER Norway/Bergen Publications.
UNHCR, Geneva 1994. Refugee Children: Guidelines on Protection and Care.
Utlendingsdirektoratet, mai 1990. Retningslinjer for avhør av asylsøkere.
Rundskriv UDI 20/94 MIA. Melde- og ansvarsrutiner for barn i statlige mottak.
UDI. Utdrag av reglement for drift av statlig mottak vedrørende enslige mindreårige.
Rundskriv UDI 4/97 MIA. Oppfølging av stortingsmelding nr. 61 (1989 – 90) – 1. Tilskudd for asylsøkere som bor i en kommune. 2. Tilskudd for personer som søker om familiegjenforening og som bor i en kommune. 3. Tilskudd ved familiegjenforening.
UDI, 4/97 MIA: "Direktebosetting" februar 1997
Uttransportering av utlendinger etter vedtak truffet i medhold av utlendingslovgivningen. Rundskriv G-8/98
Virksomhetsplan for UDI, 1997
DEFINISJON AV "ENSLIGE MINDREÅRIGE" (SGP: A 2.1)
a) Vennligst gi detaljer om definisjonen som benyttes i landet ditt. Forskjellige byråer kan benytte forskjellige definisjoner. Vennligst gi opplysninger om dette.
Enslige mindreårige er asylsøkere og flyktninger under 18 år, uten foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge. Definisjonen innebærer at barn som kommer til Norge med følgeperson(er) som ikke har foreldreansvar, er enslige mindreårige. (UDI 9/99 INA)
"Enslige mindreårige" brukes om asylsøkere, flyktninger og personer med oppholdstillatelse på humanitært grunnlag som ved ankomst er under 18 år, og er uten foreldre eller andre med formelt foreldreansvar i Norge. Jfr. Stortingsmelding nr. 61 (1994-95).
FN`s høykommisær for flyktninger (UNHCR) definerer enslige mindreårige "as those who are separated from both parents and are not being cared for by an adult who, by law or custom is responsible to do so." (1994:121). Forskjellen er at FN ikke alltid anser barn som kommer sammen med ledsagere (for eksempel slektninger) som enslige mindreårige, mens Norge gjør det. Barn som kommer med slektninger, blir av flere europeiske land ikke definert som enslige mindreårige. (Solberg, 1997:5).
Utlendingsdirektoratet (UDI) opererer med tre kategorier når det gjelder registrering i mottak hvor en skiller mellom a) EM som kommer alene, og er uten tilknytning til herboende familiemedlemmer, b) EM som kommer alene og som har herboende slekt / familierelasjoner som er å anse som potensielle omsorgspersoner og c) EM som kommer til Norge uten foreldre, men sammen med voksne familiemedlemmer, det være seg bror/søster, tante/onkel, fetter/kusine. Jfr. UDI Rundskriv 27/93 MIA." (Solberg, A. 1997:5).
b) Er barn med søsken over 18 år ansett som enslige mindreårige? Vennligst referer til vedlegg II i Retningslinjer fra FN's høykommisær for flyktninger 1997 (UNHCR Guidelines 1997).
I Norge er barn med søsken over 18 år ansett som enslige mindreårige
c) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen?
Dette er i overensstemmelse med erklæringen der det heter: "Some children are totally alone while others, who are also the consern of the SCE projekt, may be living with extended family members. All such children are separated children and entitled to international protection under a broad range of international and regional instruments." (SGP:2).
d) Trengs det noen endringer? I forbindelse med noe førsteprinsipp?
Nei.
1. ADGANG TIL TERRITORIET (SGP:C1)
1.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lover og konvensjoner:
Utlendingsloven og forskrifter
Lov om Barneverntjenester
Lov om barn og foreldre
Lov om Vergemål
Utlendingsloven:
Utlendingsloven regulerer all innvandring til Norge gjennom å bestemme hvem som har adgang til opphold. I utlendingsloven inngår regler som sikrer vern mot forfølgelse.
"Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler som Norge er bundet av når disse har til formål å styrke utlendingens stilling."
Lov om barneverntjenester:
Barnevernsloven regulerer det offentliges ansvar for å bidra til å trygge barns oppvekstvilkår. Barnevernet har med hjemmel i barnevernsloven myndighet til å treffe nødvendige tiltak overfor ethvert barn som oppholder seg i Norge. Statens ansvar er subsidiært, det vil si at dette kommer inn som et supplement eller erstatning for i tilfelle hvor barnet ikke har forsørgere eller i tilfelle hvor foreldrenes omsorg svikter.
Lov om barn og foreldre (barneloven):
Barneloven gjelder alle mindreårige som oppholder seg i Norge, uavhengig om de har oppholdstillatelse eller ikke.
Lov om vergemål:
Vergemålsloven av 1927 om vergemål for umyndige gir bestemmelser om opprettelse av verge, hjelpeverge eller setteverge til barn og unge under 18 år, når disse er i landet uten sine omsorgspersoner.
Vergen er en av de sentrale personene som skal sikre enslige mindreåriges rettigheter og se til at de blir fulgt opp tilfredsstillende av de ansvarlige instanser. Enslige mindreårige har rett til verge under politiavhøret, under mottaksoppholdet og etter bosetting i kommunen. Vergen er en juridisk stedfortreder ved foreldrenes fravær, og skal være en uavhengig person som skal bistå den unge fram til fylte 18 år.
Politikk:
FN`s flyktningkonvensjon
FN`s konvensjon om barnets rettigheter
St. meld. Nr.17 (1994-95) Om flyktningpolitikken
Regjeringens handlingsplan for enslige mindreårige asylsøkere, 1989.
Justisdepartementets retningslinjer i forbindelse med avhør av barn og unge, 1990
Justisdepartementets retningslinjer ved uttransporttering av enslige mindreårige , 1993
Regjeringens handlingsplan for barn og ungdom med innvandrer- eller flyktningebakgrunn, 1995
UNHCR_Refugee Children, Guideline on Protection and Care, 1994
Virksomhetsplan for UDI, 1997
UDI, 4/97 MIA: "Direktebosetting" februar 1997
FN`s flyktningkonvensjon:
Konvensjonen definerer hvem som er flyktning
FN`s konvensjon om barns rettigheter:
Barnekonvensjonen handler om statens forpliktelser i forhold til å anerkjenne, verne om og realisere barns rettigheter. Artikkel 22 klargjør at flyktningebarn har de samme rettigheter etter barnekonvensjonen som andre barn.
Regjeringens handlingsplan for enslige mindreårige asylsøkere, 1989:
Enslige mindreårige asylsøkere skal underlegges vanlig asylvurdering. Selv om de antas ikke å bli forfulgt etter utlendingsloven, vil de ikke bli sendt hjem når de er uten foreldre eller omsorgspersoner i hjemlandet. Ett unntak vil være når de returneres med omsorgsperson. Enslige mindreårige asylsøkere kan imidlertid returneres til det land hvor han / hun først søkte beskyttelse, dersom dette skjer under betryggende forhold.
Saker som angår enslige mindreårige asylsøkere skal behandles som hastesaker. I følge virksomhetsplanen fra Utlendingsdirektoratet skal asylsaksbehandlingen i første instans være avsluttet innen 7 uker. Avhør skal foretas snarest og så vidt mulig innen en uke etter ankomst til Norge. Selv om advokat er tilstede skal vergen bistå den mindreårige under avhør.
Praksis:
Enslige mindreårige asylsøkere blir ikke bortvist ved innreise uten at søknaden realitetsbehandles.
"Når det gjelder enslige mindreårige asylsøkere som ikke fyller vilkårene for asyl og som heller ikke innvilges opphold på humanitært grunnlag, sendes ikke disse tilbake til et land der de ikke har foreldre eller andre omsorgspersoner. De kan imidlertid bortvises til det første asyllandet, dvs. den mindreårige asylsøkeren som ikke har kommet direkte til Norge kan sendes tilbake til det landet han eller hun først kom til." (Kipperberg, 1996). Av en total ankomst av 357 enslige mindreårige i perioden 1.1.98 – 31.12.98, ble 5 bortvist og 24 er forsvunnet (UDI, Regionkontor Vest, 28.1.99).
Ved ankomsten til Norge blir den enslige mindreårige registrert ved grenseovergangsstedet på samme måte som voksne asylsøkere. Alle asylsøkere får et nummer når de blir registrert, FK-nummer, og dette brukes som identifikasjonsnummer i den videre saksgangen. Ved registrering stiller politiet en rekke spørsmål, og svarene fra den mindreårige kan tillegges stor betydning ved behandlingen av asylsøknaden. Enslige mindreårige oppholder seg i transittmottak i påvente av asylavhøret som skal skje innen èn uke etter ankomst. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid var våren 1999 på 6 måneder.
Redd Barna (1997) har gitt uttrykk for bekymring for avhørssituasjonen for enslige mindreårige og mener at den barnefaglige forståelsen og kompetansen er manglende når det gjelder enslige mindreåriges særskiltes situasjon som asylsøkere.
Røsæg viser til UNHCR som anbefaler at mindreårige aldri skal avvises på grensen (Guidelines 1997), men mener dette ikke er gjennomført i det norske lovverket.
1.b) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Enslige mindreårige flyktninger har rett til å søke asyl ved ankomst til landet. De bor i transitt-mottak eller ordinære mottak, (det er i denne sammenheng ikke tatt stilling til mottakets egnethet) og gjennomgår registrering, ikke intervju, ved ankomsten.
Dette er i overensstemmelse med erklæringen.
1.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Utlendingsloven må styrkes i forhold til ivaretakelse av barns spesielle rettigheter. Dette kan blant annet skje ved at hensynet til barnets beste også kommer inn i forskriftene til loven.
1.d) Vennligst indiker også om landet ditt har "carrier liability legislation" (lovregler om ansvar for transport) som gjør at flyselskap, tog- eller båtselskap kan bøtlegges dersom de bringer inn noen uten nødvendig dokumentasjon. Gjelder dette for barn og unge mennesker under 18 år?
Norge har "carrier liability legislation".
Smugling (SGP.C1.2)
1.e) Vet du om noen barn blir smuglet inn i landet ditt for utnytting? Hvis så, vennligst gi korte eksempler og oppgi om mulig opprinnelseslandet og type smugling. Vennligst gi også eksempler hvor barn har reist langs smuglerruter for å søke om asyl.
Myndighetene kjenner ikke til organisert virksomhet der barn smugles inn i Norge for å utnyttes ved prostitusjon, pornografi eller andre former for utnyttelse. Offentlige myndigheter er imidlertid bekymret for muligheten av om dette skjer. Generelt regner myndighetene med at de fleste enslige mindreårige smugles inn.
I Sverige har de siste måned avdekket en prostitusjonsliga. Utenlandske kvinner, også noen under 18 år, har blitt holdt innesperret for å yte seksuelle tjenester. Kvinnene som ble oppdaget i Sverige var fra Tsjekkia.. Politiet tror at denne liga også har forgreininger til Norge, men dette er ikke bekreftet. Dette gjør Redd Barna bekymret for om vi er i startfasen på mer etablert og organisert barneprostitusjon hvor utenlandske statsborgere og alenebarn, blir brukt. Mange av barna som kommer til Norge blir hjulpet av voksne, og kan ha blitt forespeilet et annet liv i Norge, men blir økonomisk og seksuelt utnyttet.
1.f) Har noen tiltak blitt igangsatt av staten for å bekjempe smugling av noe slag?
Norske myndigheter har igangsatt en rekke generelle kontrolltiltak i forbindelse med grensepasseringer.
2. IDENTIFIKASJON 8SPG:C2)
2.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven med forskrifter
Praksis:
Barnets slekt i Norge og informasjoner om denne er utgangspunkt når man sjekker barnets identitet ved ankomst. Det er som regel svært vanskelig å sjekke forhold om barnet med utgangspunkt i barnets hjemland. Identifisering av barn som enslige mindreårige er et klart offentlig ansvar i Norge, og samarbeid med private organisasjoner og profesjonelle i denne forbindelse er ikke vanlig.
2.b) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
I overensstemmelse.
2.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Fordi Norge har et offentlig system for grensekontroll og reguleringer er det ikke relevant å regulere til større deltakelse av private organisasjoner for å sikre barn ved ankomsten.
3. OPPNEVNELSE AV VERGE ELLER RÅDGIVER (SGP:C3)
3.a) Er verge eller rådgiver oppnevnt?
Ja, jfr. lov om vergemål.
3.b) I så fall hva er deres rolle?
Verge for mindreårige er den eller de som har foreldreansvaret for barnet etter reglene i barneloven. Vergen skal sikre de enslige mindreåriges rettigheter og se til at de blir fulgt opp tilfredsstillende av de ansvarlige instanser. Enslige mindreårige har rett til verge både under politiavhøret, mottaksopphold og etter bosetting i kommunen. Vergen er en juridisk stedfortreder ved foreldrenes fravær og skal være en uavhengig person som skal bistå den unge fram til fylte 18 år.
Verge skal være tilstede under politiavhør av den unge enslige, og dersom den mindreårige har egne midler, ha vansvaret for for den mindreåriges økonomi. I retningslinjene fra Justisdepartementet (1992) heter det at "vergen vil også ha et visst personlig ansvar for den mindreårige. Graden av personlig hjelp og støtte som bør ytes, vil variere sterkt, og det kan vanskelig gis klare retningslinjer på dette punktet. Men en mindreårig kan selvsagt trenge støtte i mange situasjoner, og dette bør vergen ha for øye og gi den hjelpen vedkommende mener er nødvendig eller rimelig."
Verge skal ikke erstatte det alminnelige sosiale støtteapparat, representert ved barnevernsmyndighetene.
Vergenes rolle og ansvar i forhold til enslige mindreårige byr på spesielle problemer. Vergene må skaffes på kort varsel ved politiavhør, det er i noen tilfeller vanskelig å skaffe nok verger. Dessuten har det i praksis vist seg å være uklarheter om verges rolle, dette både i forhold til hjelpeapparatet og i forhold til asylsøkers advokat.
3.c) Hvor snart etter ankomst blir de normalt oppnevnt?
Overformynderiet oppnevner verge snarest mulig og senest innen en uke etter at den mindreårige kommer til landet.
Praksis viser at det i perioder er vanskelig å få rekruttert nok verger, og oppnevningen tar derfor ofte lengre tid. Det oppnevnes alltid verge i forbindelse med asylavhør. Verge som kan følge barnet over tid kan det imidlertid ofte være vanskelig å rekruttere.
3.d.) Hva slags bakgrunn eller ekspertise har vergene/rådgiverene?
Vergemålsloven sier at norske borgere (med de unntak som nevnes i vergemålsloven § 7, 8 og 9) skal la seg oppnevne som verge for en person som bor i samme kommune. Det skal velges menn eller kvinner som er "vederheftige og skikket" for vervet som verge.
3.e) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Tidsfristen for oppnevnelse av verge er i overensstemmelse med erklæringen, men det er problemer knyttet til rekrutteringsmuligheten. Dette gjelder særlig i forhold til en stabil og langsiktig vergeordning for den enkelte enslige mindreårige.
Det stilles ingen krav til vergen om å ha særskilt kunnskap om barn eller om forståelse av kulturelle forhold. Dette er ikke i overensstemmelse med erklæringen som nettopp understreker disse behovene.
Mange barn har ingen kontakt med vergen, og vergen opptrer kun som en formell person.
3.f) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Vergemålsloven av 1927 er under endring da den generelt ikke er tilfredsstillende, og heller ikke er tilfredsstillende i forhold til enslige mindreåriges behov.
Kommunal og arbeidsdepartementet (1995) anbefaler utvikling av veiledningsmateriell og kurs for verger.
Redd Barna har utviklet en egen håndbok for verger. ("Vergehåndboka")
4. REGISTRERING AV DOKUMENTASJON (SGP:C4)
4.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven
Vergemålsloven
Politikk:
Utlendingsdirektoratets rundskriv 192: "Retningslinjer for avhør av asylsøkere" av 15.juni 1990
Justisdepartementet, 1992: "Veiledende retningslinjer til verger for enslige mindreårige asylsøkere."
Praksis:
Det foreligger ingen særskilte retningslinjer for registrering av enslige mindreårige asylsøkere, men det foreligger retningslinjer for avhør.
Avhør foretas av politiet, og det anmodes om at advokat skal være tilstede. Verge skal være tilstede.
Asylsøkere som forsvinner fra asylmottak
Antallet enslige mindreårige i Norge er økende og pr. 15.oktober er antallet ankommet i år 475 til sammenligning med i hele fjor som var 361. I de siste dagene har det også blitt avdekket at mange asylsøkere har forsvunnet fra asylmottakene. Også enslige mindreårige. Store avisoppslag gjengir historier til familier med barn som nå befinner seg i skjul i Norge. Dette er familier som med stor sannsynlighet ikke vil få oppholdstillatelse i Norge. En ideell organisasjon har oppfordret norske familier til å skjule asylsøkere.
I utlendingsmyndighetenes statistikk blir familiene registrert som forsvunnet og i dag er hele 869 asylsøkere forsvunnet fra norske mottak. Av disse er 28 enslige mindreårige. Ingen leter etter dem og det eksisterer heller ikke lister med navn. I utlendingsmyndighetenes dataregister taster man bare inn "forsvunnet" og saken avsluttes. Rutinemessig blir saken meldt til politiet og barnevern, uten at det skjer noen form for etterforskning. Det er få indikasjoner på at det har skjedd noe kriminelt, sier utlendingsmyndighetene. De antyder allikevel to hovedgrunner til at asylsøkerne forsvinner. Noen bestemmer seg for å bo hos venner eller slektninger. Andre går under jorden etter at de har fått avslag. Redd Barna er bekymret over at ingen er ansvarlig for å etterlyse eller etterforske for å få klarhet i hva som har skjedd med disse barna. Redd Barna er fornøyd med at Barneministeren nå har pålagt ansvarlig myndighet å binge klarhet i hva som har skjedd med disse barna.
4.b) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Dette er ikke i overensstemmelse med erklæringen som viser til at politiet skulle begrense sine intervju til å samle informasjon om barnets identitet, mens en omsorgsorganisasjon skulle ta ansvar for barnets sosiale historie.
4.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det er vedtatt at Utlendingsdirektoratet skal overta asylavhørene med nyankomne asylsøkere, herunder også de enslige mindreårige. Ordningen er ventet å tre i kraft 1.7. 2000. I den forbindelse foregår det en gjennomgang av rutiner og retningslinjer også m.h.t. avhør av enslige mindreårige.
Flere har reist spørsmål om selve avhørssituasjonen burde forandres når det gjelder barn som kommer alene, og at man burde skaffe assistanse fra fagfolk innen pedagogikk eller psykologi for å kunne legge forholdene mest mulig til rette for å fremme og ikke hemme formidlingen av de reelle opplevelsene som ligger til grunn for flukten. (Solberg, 1997). Hva som er nødvendig barnefaglig ekspertise er noe som fortsatt diskuteres, og som det ikke er tatt avgjørelse vedrørende.
5. ALDERSVURDERING (SGP:C5)
5.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven
Politikk:
Norsk praksis ses i forhold til praksis i øvrige land i Norden. Tvil kommer den enslige mindreårige til gode.
Praksis:
Ved tvil om den enslige mindreåriges alder, er det en rekke forhold som undersøkes som for eksempel tidligere innsamlet informasjon fra herboende slekt, informasjon fra hjemlandet om det er mulig å skaffe, og man foretar i noen tilfeller en medisinsk undersøkelse. Det gjennomføres blant annet røntgenundersøkelser og undersøkelser av tenner, men det er bemerket som mangelfullt at testresultatene vurderes i forhold til vestlige skjelett og tannprøver. Tvil om alder kommer derfor den enslige mindreårige til gode, og man godtar et resultat mellom 14 og 23 år.
5.b) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Kartleggingen av den enslige mindreåriges alder er i tråd med erklæringen.
5.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Nei.
6. INTERNERING (SGP:C6)
6.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven
Lov om barneverntjenester
Politikk:
Ingen enslige mindreårige blir internert eller fengslet.
Praksis:
Enslige mindreårige asylsøkere blir sendt til et transittmottak spesielt for enslige mindreårige.
I denne forbindelse ønsker vi å gi et eksempel på en spesiell situasjon:
Kirkeasyl og enslige mindreårige.
I løpet av 1993 ble det opprettet et større antall kirkeasyl i Norge. Om lag 700 kosovoalbanske asylsøkere oppholdt seg i flere måneder i kirkeasyl, før det ble gitt et amnesti fra norske myndigheter. I denne perioden bodde også enslige mindreårige i kirkeasyl. Etter dette har kirkeasyl som fenomen bestått, og asylsøkere fra forskjellige land har fått beskyttelse i ulike kirkesamfunn i Norge.
I vår vurdering vil vi gi et eksempel på at en enslig mindreårige oppholdt seg i kirkeasyl i over ett og et halvt år.
Ali fra Iran var 14 år da han kom til Norge sammen med sine foreldre for å søke asyl. Etter kort tid forlot hans foreldre Norge og etterlot Ali alene. Gutten ble da betraktet som enslig mindreårig og ble plassert på et asylmottak for denne gruppen, med påfølgende saksbehandling. Ett år etter kom avslag på hans asylsøknad, samtidig med at han ble hentet av politiet i sin verges hjem. Avslaget var begrunnet med at hans foreldre oppholdt seg i Iran og at de ikke hadde rett til å etterlate han i Norge. Norske myndigheter ville vise ett eksempel på hvordan man ikke kan behandle barn.
15 år gammel ble Ali transportert fra Norge til Iran. Justisdepartementet medgir at de ikke hadde oppnådd kontakt med guttens foreldre, før han ankom Iran. Vergen til Ali var svært bekymret for gutten og reiste etter til Iran. Heller ikke vergen klarte å komme i kontakt med foreldre verken før sin reise eller under oppholdet i Iran. Derimot tilbrakte vergen flere uker sammen med Ali, som levde på gaten, og sammen forsøkte de å oppsøke andre slektninger, med håp om at de kunne forsørge og ha omsorg for Ali. Dette lykkes ikke.
Seks måneder senere, ankommer Ali Norge, ukjent på hvilken måte, og det blir offentlig kjent at han umiddelbart tar opphold i et kirkeasyl i Oslo. 16 år gammel befinner gutten seg i kirkeasyl, uten sine foreldre, uten andre formelt oppnevnte voksne som har ansvar og heller ingen offentlig instans som sørger for hans daglige livsopphold. Et frivillig apparat og nettverk sørger for hans daglige liv, økonomisk og sosialt. En lærer gir gutten noe undervisning i kirkeasylet. Ali kan ikke forlate kirken eller dennes hellige grunn, av fare for å bli pågrepet av politiet og returnert til Iran. På oppfordring fra Redd Barna blir kommunen og det lokale barnevern gjort oppmerksom på at et barn befinner seg alene i en kirke. Pressen hadde allerede skrevet om Ali og hans situasjon en rekke ganger. For allmenheten var Ali og hans situasjon kjent. Ingen offentlige instanser ville ta ansvar eller involvere seg i guttens situasjon. Hans situasjon ble en politisk vanskelig sak, og alle utspill fra justismyndigheten varslet om at han oppholdt seg ulovlig i landet og ikke hadde rett til ytelser, skole eller å bevege seg fritt utenfor kirkegrunnen. Departementet med ansvar for barnespørsmål avviste alle henvendelser om at de har ansvar for å løse problem knyttet til barn uten foreldreomsorg.
15 måneder etter at Ali søkte tilflukt i en kirke, kom politiet på kirketrappen og arresterte han mens han røkte. Fire polititjenestemenn sørget for at han ble påsatt håndjern, mot hans vilje og med store protester, og fraktet til fengsel. Gutten fikk noe hjelp av advokat mens han satt fengslet, for å se om det var begått noen saksbehandlingsfeil. I tillegg rekvirerte Redd Barna barnepsykiater som fikk anledning til å snakke med gutten som var meget fortvilet.
Gutten ble påny transportert ut av landet, tilbake til Iran og uten at hans foreldre var varslet.
6.b) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Norsk lov, politikk og praksis om ikke å internere enslige mindreårige er i overensstemmelse med erklæringen. Tilfellet med kirkeasyl viser imidlertid at situasjoner kan oppstå "på tvers" av vedtatte systemer, og eksemplet er tatt med for å vise vanskelige situasjoner som kan oppstå. Norske myndigheter definerer kirkeasyl som en frivillig ordning den enkelte asylant selv har valgt og selv er ansvarlig for.
6.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det trengs ingen endringer.
7. RETT TIL DELTAKELSE (SGP:C7)
7.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven
Vergemålsloven
Politikk:
Utlendingsdirektoratet 1990: "Retningslinjer for avhør av asylsøkere"
Kommunal og arbeidsdepartementet: "Mottak av mindreårige asylsøkere. Rapport om erfaringer og status for handlingsplanen av 6.juni 1989."
I intervjuene med de enslige mindreårige skal det tas hensyn til barnas alder og modenhet. Advokat skal spesielt anmodes om å være tilstede under avhøret, i tillegg skal verge være tilstede.
Justisdepartementets retningslinjer i forbindelse med avhør, 1990:
Avhøret foretas av politiet, som stiller spørsmål om asylsøkeren selv, familien og hjemlandet. Politiet spør om årsaker til at den enslige mindreårige flyktet, om reiseruten og hvorfor den mindreårige søker asyl. Politiet forsøker å avdekke om det er usannheter i forklaringen, ved å stille en rekke spørsmål om den mindreåriges identitet, reisedokumenter og reiserute.
I 1990 utarbeidet Justisdepartementet egne retningslinjer for hvordan avhør av barn og unge skal foregå, der det er gitt detaljerte retningslinjer for hva det skal spørres om og hvordan spørsmålene skal stilles. Avhør skal skje innen en uke, og saken skal være avgjort av 1. instans i løpet av tre måneder. Det skal være gitt særskilt opplæring til tjenestemenn på dette feltet.
Praksis:
Under avhør er det vanlig at verge deltar sammen med barnet, derimot er det ikke vanlig at barnets advokat deltar. Advokaten samtaler med barnet i forkant av intervjuet, og benytter sine avsatte timer til gjennomgang av saken etter intervju.
En undersøkelse av Kipperberg foretatt i perioden 1993-1996 av 137 flyktningebarn under 18 år hvorav 6 var enslige mindreårige, viste at ingen av de enslige mindreårige asylsøkøkerbarna hadde advokat tilstede under asylavhøret. Barna hadde en samtale med advokaten før avhøret om rettigheter og rutiner. Spørsmålene som ble besvart i avhørsrapportene var i alle tilfeller de samme som for voksne. (Kipperberg, 1996:79).
7.b) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Erklæringen sier at alle intervju av enslige mindreårige skulle utføres av immigrasjonsmyndigheter eller politi med spesiell opplæring i å intervjue barn. Dette er ikke praksis i Norge. Forskning (Kipperberg, 1996) viser at man ikke har tatt tilstrekkelig hensyn til at man har med barn å gjøre, og det faktum at ingen av barna i undersøkelsen hadde advokat tilstede under avhøret, strider mot myndighetenes egne anbefalinger.
7.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det er et uttalt behov for bedre barnefaglig kompetanse i intervjusituasjonen.
Høsten 1997 la justisministeren fram nye retningslinjer i forbindelse med asylavhøret, og fra 1.7.2000 skal asylavhøret foretas av saksbehandlere fra Utlendingsdirektoratet og ikke av politiet. Justisministeren lovet også barnefaglig kompetanse tilknyttet avhøret.
8. OPPSPORING AV OG KONTAKT MED FAMILIE (SGP:C8)
8.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Praksis:
Norge har ingen politikk på systematisk arbeid for å oppspore den enslige mindreåriges familie. Når den enslige mindreårige selv forteller om familien, er det ofte forhold i barnets hjemland som vanskeliggjør at kontakt kan etableres. Noen familier kan oppspores, men noen av de enslige mindreårige barna uttrykker selv at de ikke ønsker dette.
8.b) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Dette er ikke i overensstemmelse med erklæringen der det heter at et arbeid skal igangsettes så raskt som mulig for å skaffe informasjon om den ensliges familie.
8.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Norge burde få en aktiv politikk vedrørende innhenting av informasjon om den enslige mindreåriges familie med utgangspunkt i hva som er barnets beste.
9. GJENFORENING AV FAMILIE I ET EUROPEISK LAND (SGP:C9)
9.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven med forskrifter
Politikk:
For gjenforening i Norge av et barns familiemedlem som bor i et annet europeisk land gjelder vanlige familiegjenforeningsregler der asylprinsippet er avgjørende.
En enslig mindreårig vil ikke lett kunne gjenforenes med slektning i et annet europeisk land. Spesielle regler for land som er medlemmer av EU gjelder. Norge er ikke medlem av EU.
Praksis:
De norske utlendingsmyndighetene kjenner ikke til en slik sak der enslige mindreårige har vært innvolvert.
9.b) Er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Dersom slike saker oppstår burde ikke europeiske grenser være til hinder for at familiegjenforening skal kunne skje.
9.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det bør legges til rette for at gjenforening med utgangspunkt i barnets beste skal kunne skje på tvers av europeiske grenser.
10. MIDLERTIDIG OMSORG - HELSE - UTDANNELSE OG OPPLÆRING (SGP:C10)
Midlertidig omsorg (SGP:C10.1)
10.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Lov om Barnevernstjenester med endringer, sist ved lov av 26. Juni 1998 nr. 42 samt Forskrifter med endringer, sist ved lov av 19. Desember 1997 nr. 1319
Lov om vergemål for umyndige av 22. April 1927, nr.22
Lov om barn og foreldre (barneloven)
Barnevernloven regulerer det offentliges ansvar for å bidra til å trygge barns oppvekstvilkår. Barnevernet har med hjemmel i barnevernloven myndighet til å treffe nødvendige tiltak overfor ethvert barn som oppholder seg i Norge. Statens ansvar er subsidiært, det vil si at dette kommer inn som et supplement eller erstatning i tilfelle hvor barnet ikke har forsørgere eller i tilfelle hvor foreldrenes omsorg svikter.
Tiltak etter barnevernsloven kan settes i verk for barn under 18 år. Om barnet samtykker, kan tiltaket føres videre eller erstattes av andre tiltak etter barnevernsloven inntil vedkommende fyller 23 år.
Vergemålsloven om vergemål for umyndige gir bestemmelser om opprettelse av verge, hjelpeverge eller setteverge til barn og unge under 18 år, når disse er i landet uten sine omsorgspersoner.
Vergen er en av de sentrale personene som skal sikre enslige mindreåriges rettigheter og se til at de blir fulgt opp tilfredsstillende av de ansvarlige instanser. Enslige mindreårige har rett til verge under politiavhøret, under mottaksoppholdet og etter bosetting i kommunen. Vergen er en juridisk stedfortreder ved foreldrenes fravær, og skal være en uavhengig person som skal bistå den unge fram til fylte 18 år.
Barneloven gjelder alle mindreårige som oppholder seg i Norge, uavhengig om de har oppholdstillatelse eller ikke.
Politikk:
UDI 9 /99 INA "Melde og ansvarsrutiner for barn i statlige mottak" fra mars 1999.
"Reglement for drift av statlige mottak" september, 1996.
Justisdepartementets rundskriv G-29/92 " Veiledende retningslinjer til verger for enslige mindreårige asylsøkere" av 2. Mars 1992
UDI 4/97 MIA "Direktebosetting" februar, 1997
UDI 9/98 ADA "Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 i 1998" fra mars 1998
Felles rundskriv fra Barne- og familiedepartementet og Komnmunal og arbeidsdepartementet "Særskilt kommunalt tilskudd til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (Kap. 854, post 64)" av 3. Juni 1996
Individuell plan ved kommunenes bosetting av enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger.
Kommunal- og arbeidsdepartementet: "Mottak av mindreårige asylsøkere. Rapport om erfaringer og status for handlingsplanen av 6,juni 1989."
Barne- og familiedepartementet. Juni 1992. "Handlingsplan mot seksuelt misbruk av barn".
Rundskrivene regulerer det offentliges ansvar for enslige mindreårige ved ankomst til landet, under oppholdet i mottak og etter bosetting i kommune.
Når enslige mindreårige kommer til et transittmottak (ev. et annet mottak dersom vedkommende ikke har vært i transitt) skal mottaket uten opphold varsle: regionkontoret til UDI, barnevernstjenesten i kommunen der mottaket er plassert om at barnet er kommet til mottaket, varsle overformynderiet i kommunen om at den enslige mindreårige er i mottaket. Mottaket skal sørge for at den enslige mindreårige har en fast kontakt blant de ansatte, og søke å etablere et uformelt støtteapparat for den enkelte blant beboere og i nærmiljøet.
Overformynderiet oppnevner verge snarest mulig og innen en uke etter at den mindreårige kom til landet. Blir det nødvendig å oppnevne ny verge ved flytting til nytt mottak, skal melding om dette sendes fra den instansen som hadde ansvaret for den første vergeoppnevningen.
I alle saker som gjelder barn, er utgangspunktet at hensynet til barnet skal veie tungt. Kommunen kan ikke motsette seg direktebosetting eller bosetting av enslige mindreårige hos nære slektninger eller andre som står barnet eller familien nær, dersom UDI finner at dette er den beste løsningen for barnet. Dersom det er tvil om omsorgsevnen til følgepersonen, bør saken tas opp med barnefaglig kompetent instans.
Enslige mindreårige som kommer sammen med voksne følgepersoner, som det er naturlig at de blir bosatt sammen med, blir i utgangspunktet behandllet som barn i familier når det gjelder behandling av asylsøknad, mottak og bosetting.
Fra UDI er det laget noen føringer for bosettingsarbeidet:
Enslige mindreårige som kommer alene til landet og som ikke har herboende slekt, bosettes i en kommune hvor det er bosatt personer av samme nasjonalitet.
Enslige mindreårige som kommer sammen med følgeperson bosettes som regel sammen med disse.
Enslige mindreårige som har herboende slekt bosettes sammen med eller i umiddelbar nærhet av disse.
Enslige mindreåriges alder kan være avgjørende for valg av bosettingskommune.
Når flyktninger bosettes i en kommune, mottar kommunen et integreringstilskudd fra staten som utbetales som et rammetilskudd over fem år. Samtidig får kommunene et eget rammetilskudd for enslige mindreårige.
Praksis:
Asylmottaksplassering:
Både ansatte og enslige mindreårige mener det burde være en aldersgrense når det gjelder hvem som kan bo alene i mottak. Noen 13-åringer lever alene i mottak, og unge helt ned i ni år er blitt meldt til mottak. Mange er bekymret for ventetiden for de enslige mindreårige som ofte blir lenger enn myndighetene hadde satt som mål (Berg og Lautitsen, 1999).
Røsæg (1997:17) viser til at standarden på norske asylmottak visstnok er langt lavere enn på barnevernsinstitusjoner etter barnevernsloven kapittel 5, og at det er dokumenterbare forskjeller når det gjelder antall ansatte og deres utdannelse.
Kommuneplasser:
Forskning (Flatebø, 1990, Andersson, 1994, Solberg, 1997) viser at lover og regelverk blir praktisert ulikt i de forskjellige kommunene, og at det er usikkerhet i kommunene over hvordan lover og regelverk skal tolkes og anvendes. Dette gjelder særlig vedrørende bruk av barnevernloven. Omsorgstilbud som bolig og nettverksbygging har variert med ankomstår og med hvilken kommune de unge har blitt bosatt i.
"De fleste enslige mindreårige som kommer sammen med nære slektninger, eller har familie som allerede oppholder seg i landet, blir boligplasserte sammen med disse. Andersson (1994) fant i sin undersøkelse at nesten halvparten (ca. 230 av 476) ble plassert hos slektninger. I Nordisk ministerråd (1996:130) sin rapport påpekes det imidlertid at den boformen som praktiseres mest i Norden, samtidig er den boformen man vet minst om." (Solberg, 1997:77)
Tidligere var dette en boløsning som skulle godkjennes av barnevernet, men dette er endret. Privat plassering skal ikke godkjennes av barnevernet i hvert tilfelle, men barnevernet skal vurdere om visse forutsetninger er oppfylt.
I de fleste løsningene i Norge vedrørende bolig for enslige mindreårige som er uten nære omsorgspersoner, har man valgt forskjellige typer gruppehjem. Disse har ofte mønster i den såkalte "Oslo-modellen", bofellesskap med samme etniske gruppe og med bofellesskapsleder av samme nasjonalitet som de enslige mindreårige.
Det finnes ikke fasit på den beste boløsningen. Forskere og praktikere har likevel påpekt at løsningene må relateres til hva som er best for den unge.
Barne- og familiedepartementet, Kommunal og regionaldepartementet og UDI har satt i gang et forskningsprosjekt i regi av SINTEF/IFIM i ulike kommuner i landet i tida 1999 til år 2001. Hensikten er å skaffe oversikt over ulike modeller i arbeidet med enslige mindreårige flyktninger og å utvikle gode modeller for arbeidet. Man ønsker også en vurdering i forhold til bruk av lov om barneverntjenester.
UDI har ikke kjennskap til at prostitusjon eller annen utnytting av barn er et problem i forhold til enslige mindreårige etter deres ankomst til Norge, og spesielle tiltak er derfor ikke iverksatt.
10.b) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Dersom standarden for enslige mindreårige i asylmottak er lavere enn på barnevernsinstitusjoner, kan dette være problematisk i forhold til diskrimineringsforbudet i barnekonvensjonen artikkel 2 og bemanningskravene i artikkel 3.
System for kartlegging av slektninger til enslige mindreårige ved private plasseringer er ikke i henhold til erklæringen.
Norsk lovgivning tilfredsstiller de krav artikkel 34 i barnekonvensjonen (vern mot seksuell utbytting) stiller.
10.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det kan synes nødvendig med en avklaring av barnevernets ansvar og bruk av lov om barneverntjenester både i forhold til opphold i asylmottak, bolig i bofellesskap, og ved private plasseringer.
Helse (SPG:C10.2)
10.d) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Lov om Sundhetscommissioner og om Foranstaltninger i Anledning af epidemiske og smitsomme Sygdomme av 16. Mai 1860 (sunnhetsloven)
Lov om psykisk helsevern av 28.april 1961 nr.2
Lov om folketrygd av 17 juni 1966 nr.12 (folketrygdloven)
Lov om sykehus m.v. av 19.juni 1969 nr. 57 (sykehusloven)
Forskrift av 7.september 1988 om barn på sykehus
Lov om helsetjenesten i kommunene av 19.november 1982 nr.66 (kommunehelsetjenesteloven)
Forskrifter av 23.november 1983 om helsestasjonsvirksomhet
Forskrifter av 23. November 1983 om helsetjenester i skoler
Lov om tannhelsetjenesten av 3. Juni 1983 nr. 54 (tannhelsetjenesteloven)
Lov om grunnskolen av 13. Juni 1969 nr. 24 (grunnskoleloven)
Lov om barn og foreldre av 8. April 1981 nr. 7 ( barneloven)
Lov om sosiale tjenester m.v. 13. Desember 1991 nr. 81 (sosialloven)
Lov om barneverntjenester av 17.juli 1992 nr.100 (barnevernloven)
Politikk:
I Norge får flyktningebarn bruke det samme helsetilbudet som andre. Om en flyktning har vært utsatt for traumatiske opplevelser før eller under flukten, skjerpes kravene til helsetjenesten.
Praksis:
Røsæg (1997) viser til egen erfaring fra enslige mindreårige asylsøkere at terskelen for å sette i verk spesielle tiltak var særdeles høy.
Undersøkelse av enslige mindreårige i Oslo (Hjelde og Stenerud, 1999) viser at mens somatiske helse er noe både slektning, barn og saksbehandler kan snakke om, kommer psykiske plager lite eller indirekte fram, og er et tema som kan være vanskelig å gå inn i for alle parter.
Tilgjengeligheten til psykiske helsetjenester varierer, og mange enslige mindreårige med psykiske problem mangler tilgang på profesjonell hjelp. (Solberg, 1997).
10.e) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Dette er ikke i overensstemmelse med erklæringen der det heter at man spesielt skal være oppmerksom på helsebehov med bakgrunn i psykologiske konsekvenser av vold, traume og tap.
10.f) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Bedre samordning av arbeidet der både psykiske, barnefaglige og helsemessige (somatiske) forhold ses i en helhet, og der kulturtilpassede mentalhygieniske forhold utvikles slik at psykososial rådgivning kan gis.
Utdannelse, språk og opplæring (SPG:C10.3)
10.g) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Lov om grunnskole av 13.6.1969, nr.24
Lov om videregående opplæring av 21.juni 1974, nr.55
Alle barn i Norge har både rett til og plikt til å delta i undervisningen, retten inntrer når det er sannsynlig at barnet ska være i Norge i mer enn tre måneder, og plikten begynner når barnet har vært i Norge i tre måneder.
Politikk:
NOU: 1995:12: "Opplæring i et flerkulturelt Norge"
KUF: rundskriv f-39/98 "Eksamensrettet grunnskoleopplæring for innvandrere i alderen 16 – 20 år" av 16.4.98.
I den offentlige utredningen Opplæring i et flerkulturelt Norge (NOU 1995:12), var utvalget spesielt opptatt av ungdom som kommer til Norge i 13-20-årsalderen, og som i forhold til det norske utdanningssystemet har mangelfull utdanning fra hjemlandet, og som kan bli kasteballer mellom grunnskole, videregående opplæring og voksenopplæring. Ungdom mellom 16 og 20 år har fra 1998 fått rett til eksamenrettet grunnskoleundervisning.
Med reform 94 har personer med oppholdstillatelse lovfestet rett til videregående opplæring dersom de har avsluttet 9-årig skole eller tilsvarende i søknadsåret eller året før. De som har store språkproblemer, kan etter sakkyndig vurdering få opplæring i inntil 5 år, men ikke utover fylte 22 år.
Det skal gis særskilt norsk og morsmålsopplæring etter regler fastsatt av Kirke- utdannings- og forskningsdepartementet.
Praksis:
Mange påpeker viktigheten av skolen, men noen grundige undersøkelser av møtet med skolen er mangelvare (Solberg, 1997).
Det er varierende tilbud til og oppfølging av ungdom i kommunene. Økonomisk tilskudd til gjennomføring av eksamensrettet grunnskoleundervisning fastsettes på grunnlag av antall elever i aktuell alder med et tilskudd pr. gruppe og et tilskudd pr. elev. Dette er et problem i kommuner med få elever. Satsene er basert på fulltidsopplæring over 2 år. Avhengig av den enkeltes tidligere skolebakgrunn og individuelle forutsetninger har mange av elevene i denne kategorien behov for mer enn 2 år for å kunne fullføre grunnskoleutdanningen.
For å kunne begynne i videregående skole, må de unge bestå en språk og kunnskapstest. Dette viser seg å være vanskelig for mange enslige mindreårige. En undersøkelse i Oslo (Hjelde og Stenerud, 1999) viser at selv unge som bare manglet ett eller to år i videregående skole i sitt hjemland har i prosjektperioden brukt uforholdsmessig lang tid på å bestå denne prøven.
Skole og utdanning dreier seg om mer enn lovfestet rett til utdanning. Forhold som sorg, konsentrasjonsproblemer og språkproblemer gjør at det skal mye til for at unge skal lykkes i sin utdannelse, og mange har behov for leksehjelp og tilbud om deltakelse i ulike aktiviteter (Solberg, 1997).
10.h) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Retten til undervisning og til morsmålsopplæring ( i denne sammenhengen er det ikke tatt stilling til antall timer/kvalitet i morsmålsundervisningen) er i overensstemmelse med erklæringen.
10.i) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det er behov for klarere ansvarsfordeling mellom kommune og fylkeskommune vedrørende grunnskoleopplæringen til fremmedspråklige elever over 16 år. Tilbudet må gis rammer som muliggjør gjennomføring uavhengig av antall bosatte fremmedspråklige i bosettingskommunen. Det må også tas hensyn til den enkelte unges forutsetninger slik at det blir mulighet til å få tilskudd utover 2 år.
11 FLYKTNINGFASTSETTELSES-PROSESS
Adgang til normale prosedyrer (SPG:C11.1)
11.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven
FN`s flyktningkonvensjon av 1951 og tilleggsprotokollen av 1967
FN`s konvensjon om barns rettigheter av 1989
Politikk:
Retten til å søke asyl gjelder fra uansett land, også om den enslige mindreårige kommer fra et 3.land.
Praksis:
Det er uvanlig at enslige mindreårige innvilges asyl, dvs. får flyktningstatus, men enslige mindreårige innvilges oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
11.b) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Oppholdstillatelse på humanitært grunnlag gir en beskyttelse til de enslige mindreårige i h.h.t. erklæringen, men de enslige mindreårige ville fått en mer omfattende beskyttelse om de ble anerkjent som flyktninger og innvilget flyktningstatus. Dette ville for eksempel utløse retten til familiegjenforening og til innvilgelse av flyktningstipend ved utdanning i videregående skole.
11.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det trenges en holdningsendring vedrørende definisjon av retten til å "være flyktning" slik at den også kan omfatte enslige mindreårige barn.
Her er Norges tolkning av FN`s flyktningkonvensjon sentral, og også hensynet til barnets beste som rettesnor i utlendingsloven.
Juridisk representasjon (SGP:C11.1)
11.d) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven med forskrifter
Lov om vergemål
Politikk:
UDI: "Retningslinjer for avhør av asylsøkere." Mai 1990.
Avhør skal skje innen en uke etter ankomst, og verge skal være tilstede. Advokat anmodes om å være tilstede. Advokatbistanden er gratis, og man kan søke fylkesmannen om ekstra advokatbistand ved spesielle behov. Saken skal være ferdig innen tre måneder. Saker vedrørende enslige mindreårige prioriteres.
Praksis:
I perioder med store ankomster av flyktninger går saksbehandlingstiden opp og det tar lengre tid både å gjennomføre avhør og å behandle søknader. Advokater deltar bare unntaksvis i selve avhørssituasjonen, og mener de tjener barnets sak best ved å bruke den avsatte tiden i gjennomgang av selve saken etter avhøret.
11.e) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Det kan stilles spørsmål ved advokatenes mulighet til best mulig å representere barnet når de ikke deltar under selve avhøret av barnet, og om dette er i tråd med erklæringens intensjon.
11.f) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det er behov for mer tid til fri rettshjelp slik at advokaten også kan delta i og bistå den enslige mindreårige også under selve avhøret.
Minimum prosedyremessige garantier (SGP:C11.3)
11.g) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven med forskrifter
Forvaltningsloven
Politikk:
Den enslige mindreårige har rett til å klage på negativt vedtak i asylsøknaden. Søknaden om asyl behandles av Utlendingsdirektoratet, mens klagen behandles av Justisdepartementet. Klager fra enslige mindreårige skal ha prioritet i behandlingen ved Justisdepartementet. Klagen merkes med spesielle koder for å sikre prioritet i behandlingen, og advokaten skal underrettes om det oppstår forsinkelser og eventuelt om hvorfor forsinkelser oppstår.
Praksis:
Det er i praksis lang ventetid på vedtak i klagesaker. Dette skaper usikkerhet for den enkelte enslige mindreårige asylsøker, og kan være til hinder for den enkeltes mulighet til full integrering og deltakelse. I ventetiden opplever mange for eksempel en svekket evne til konsentrasjon i skolesammenheng, og manglende vedtak kan få direkte utslag i forhold til den enkeltes bevegelsesmuligheter.
Eksempel: Enslige mindreårige uten godkjente papirer for opphold i Norge har opplevd problem med å kunne forlate Norge for å delta på fotballturnering sammen med norske lagkamerater til Danmark.
11.h) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Selve prosedyren for søknad og ankebehandling er overensstemmende med erklæringen. Saksbehandlingstiden er imidlertid ikke i overensstemmelse.
11.i) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det er ikke behov for endringer i forhold til noe førsteprinsipp, men det er behov for en skjerping av rutiner og ressurser for å sikre rask saksbehandlingstid.
Uavhengig vurdering (SGP:C11.4)
11.j) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven med forskrifter
Lov om vergemål
Politikk:
I den grad man vurderer barnets alder og modenhet utilstrekkelig, opptrer verge på vegne av barnet. For øvrig ønsker man at barnet selv deltar, sammen med verge.
11.k) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Norge har ingen uavhengig ekspertperson som kartlegger barnets evne til å artikulere seg i avhørssituasjonen.
11.l) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
En barnefaglig person og aktiv verge vil kunne sikre barnets behov under avhør.
Intervjuer (SGP:C11.5)
11.m) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven
Lov om vergemål
Politikk:
UDI: "Retningslinjer for avhør av asylsøkere" Mai 1990.
Avhør av enslige mindreårige skal gjøres i en atmosfære der det tas hensyn til barnet og barnets modenhet. Barnet skal ha verge representert ved avhøret.
Praksis:
Det benyttes ikke barnefaglig ekspertise ved avhør av enslige mindreårige. Advokaten deltar som regel ikke i selve intervju-situasjonen.
11.n) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Avhør av barnet foregår i en ikke-truende atmosfære, og barn er representert ved verge i avhørssituasjonen. Dette er i tråd med erklæringen. Advokat er ikke tilstede, noe som ikke er i overensstemmelse med erklæringen.
11.o) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Advokat-bistanden burde økes slik at advokaten også kan delta under selve avhøret.
Kriterier for å foreta en avgjørelse i forbindelse med et barns asylsøknad (SGP:C11.6)
11.p) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven med forskrifter
Politikk:
Dersom grunnlaget for asyl ikke er tilfredsstilt, men grunnlag for retur mangler, innvilges oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
Praksis:
De fleste enslige mindreårige i Norge får innvilget oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
11.q) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Det er i overensstemmelse med erklæringen at retten til beskyttelse gis gjennom oppholdstillatelse på humanitært grunnlag. Retten til asyl innvilges imidlertid svært sjeldent.
11.r) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Ja, det er behov for innvilgelse av retten til asyl og derved flyktningestatus også til å gjelde enslige mindreårige.
Unge mennesker som blir voksne i løpet av asylprosessen (SGP:C11.7)
11.s) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven
Politikk:
Dersom søker er enslig mindreårig på søknadstidspunktet, behandles søknaden heretter i hele behandlingstiden selv om den mindreårige skulle fylle 18 år i behandlingsperioden.
11.t) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Dette er i overensstemmelse med erklæringen.
11.u) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Nei.
12. VARIGE LØSNINGER (SGP:C12)
Forbli i vertsland eller asylland (SGP:C12.1)
Grunner for at et barn forblir i et vertsland (SGP:C12.1.1)
12.a) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven med forskrifter
Politikk:
I behandling av saker vedrørende enslige mindreårige skal det tas sterke menneskelige hensyn. Mange enslige mindreårige som ikke tilfredsstiller kravene til asyl får likevel oppholdstillatelse på humanitært grunnlag.
12.b) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Dette er i overensstemmelse med erklæringen.
12.c) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Nei.
Gjenforening av familie i vertsland (12.1.2)
12.d) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven og forskrifter
Politikk:
Kommunal- og regionaldepartement: Rundskriv nr. H-4/98: " Arbeidet med enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – mål og oversikt over sentrale retningslinjer"
Kommunal- og arbeidsdepartementet, juni 1995: "Mottak av mindreårige asylsøkere. Rapport om erfaringer og status for handlingsplanen av 6.juni 1989"
Utlendinger som har fått oppholdstillatelse i Norge, kan søke om familiegjenforening med sine nærmeste familiemedlemmer slik disse er definert i utlendingsforskriften §§ 23 og 24. Dersom den enslige mindreårige har fått asyl, foreligger en rett til familiegjenforening. Er oppholdstillatelsen gitt på humanitært grunnlag foreligger ingen ubetinget rett.
For enslige mindreårige som har fått opphold på humanitært grunnlag, vurderes spørsmålet om familiegjenforening på bakgrunn av de generelle regler i utlendingsloven § 8 annet ledd jf utlendingsforskriften § 24 annet ledd. Dette fordi en viktig årsak til at den enslige mindreårige har fått opphold på humanitært grunnlag, ofte er at foreldre eller andre nære omsorgspersoner i hjemlandet ikke har latt seg oppspore. Når de senere fremtrer i en søknad om familiegjenforening, er det ikke uten videre gitt at det bør skje i Norge.
Den enslige mindreåriges alder er av betydning for hvorvidt familiegjenforening gis. I henhold til praksis innvilges familiegjenforening i utgangspunktet til de yngste barna. Det gjøres da rutinemessig unntak fra underholdskravet. Den eldste gruppen (fra 15 år og oppover) innvilges bare unntaksvis familiegjenforening. Begrunnelsen for en slik praksis er at adgangen til familiegjenforening i Norge ikke bør være for vid for å unngå at "anker-saker" vil kunne bli et problem. Fordi et flertall av de enslige mindreårige er i alderen 15-18 år, er det totale antall innvilgelser for denne gruppen relativt lavt.
Praksis:
Det er ikke mulig å hente ut tall fra dataregistre vedrørende omfanget av innvilgede søknader om familiegjenforening til enslige mindreårige med opphold på humanitært grunnlag. Erfaringsrapporten til kommunal og regionaldepartementet (1995) henviser til Utlendingsdirektoratet og Justisdepartementet som antar at høyst 30 mindreårige, hvorav de fleste fra Vietnam, har blitt gjenforent med sine familier i Norge i de siste to år.
Tallet inkluderer ikke bosniere.
12.e) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Dette er ikke i overensstemmelse med erklæringen som understreker behovet for at man så snart som mulig skal starte arbeidet for å oppspore barnets foreldre eller familie.
"Barns rett til familieliv står sterkt i barnekonvensjonen, og spørsmålet er reist om utlendingsloven og forskriftene er i kollisjon med barnekonvensjonen. I følge artikkel 7 i barnekonvensjonen har barn rett til sine foreldre og deres omsorg. Videre, i artikkel 9, er partene pålagt å garantere at barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot sin vilje. Med henvisning til artikkel 9, pålegges partene i artikkel 10 at søknad om å reise inn eller ut av en stat når formålet er familiegjenforening, skal "behandles av partene på en positiv, human og rask måte". Artikkel 22, punkt 2, pålegger blant annet partene å oppspore ethvert flyktningebarns foreldre eller andre personer for å skaffe de informasjoner som er nødvendig for gjenforening med hans eller hennes familie. Positivt, humant og raskt innebærer imidlertid ikke at søknaden automatisk skal innvilges, og barnekonvensjonen gir ikke enslige mindreårige en rett til familiegjenforening. Artikkel 10 setter snarere standarder for hvordan søknaden skal behandles." (Solberg, 1997)
12.f) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Norsk lovgivning gir flyktningebarn de samme rettigheter i henhold til barnekonvensjonen som norske barn. For å være bedre i samsvar med artikkel 22 i barnekonvensjonen burde man imidlertid i norsk regelverk lovfeste statens plikt til å bistå flyktningebarn med å oppspore sine foreldre eller familie.
De enslige mindreårige mangler i utgangspunktet god informasjon om både retten til og fremgangsmåten for å søke om familiegjenforening.
Også UNHCR`s Guidelines (1997) fremhever som første prioritet enslige mindreåriges behov for familiegjenforening.
Integrering (SGP:C12.1.3)
12.g) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Vergemålsloven
Barnevernloven
Sosialloven
Barneloven
Politikk:
UDI 9 /99 INA "Melde og ansvarsrutiner for barn i statlige mottak" fra mars 1999.
"Reglement for drift av statlige mottak" september, 1996.
Justisdepartementets rundskriv G-29/92 " Veiledende retningslinjer til verger for enslige mindreårige asylsøkere" av 2. Mars 1992
UDI 4/97 MIA "Direktebosetting" februar, 1997
UDI 9/98 ADA "Integreringstilskudd for år 1 og år 2-5 i 1998" fra mars 1998
Felles rundskriv fra Barne- og familiedepartementet og Komnmunal og arbeidsdepartementet "Særskilt kommunalt tilskudd til enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger (Kap. 854, post 64)" av 3. Juni 1996
Individuell plan ved kommunenes bosetting av enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger.
Barne- og familiedepartementets handlingsplan: "Barn og ungdom med innvandrerbakgrunn" (1995)
Rundskrivene regulerer det offentliges ansvar for enslige mindreårige ved ankomst til landet, under oppholdet i mottak og etter bosetting i kommune.
Praksis:
Barnets beste og barnets individuelle behov skal ivaretaes ved ved valg av bo-og omsorgsløsning. UDI har på bakgrunn av departementets handlingsplan utarbeidet retningslinjer for kommunene ved bosetting av enslige mindreårige: "Individuell plan ved kommunenes bosetting av enslige mindreårige asylsøkere/flyktninger", men det er ingen fast praksis for den enkelte kommunes arbeid. Kommunene har ulik praksis vedrørende bruk av barnevernsloven.
Plassering i bofellesskap er primært benyttet for enslige mindreårige som kommer alene og er uten slekt/bekjente i Norge. For mindre barn som kommer til Norge, er fosterhjem det mest brukte. (Solberg, 1997). De fleste enslige mindreårige bor sammen med slekt/bekjente i private plasseringer.
Søsken bosettes som regel sammen. Det kan være problematisk at eldre søsken, som selv har problemer med tilpasningen i et nytt land, overtar hovedansvaret for mindre, nyankomne søsken (Solberg, 1997). De unge trenger kontakt både med egen etnisk gruppe og med norske unge og voksne.
12.h) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Jfr. Pkt. 10
12.i) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Jfr. Pkt. 10
Adopsjon (SGP:C12.1.4)
12.j) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Lov om vergemål for umyndige av 22. April 1927 nr.3 (vergemålsloven)
Lov om norsk riksborgarrett av 8.desember 1950 nr. 3 (statsborgerskapsloven)
Lov om behandlingsmåte i forvaltningssaker av 10. Februar 1967 (forvaltningsloven)
Lov om adopsjon av 28. Februar 1986 nr.8 (adopsjonsloven)
Politikk:
I saker vedrørende adopsjon følges adopsjonsloven, og det stilles strenge krav i dokumentasjon på manglende omsorgspersoner. Enslige mindreårige har som regel omsorgspersoner, men ikke i Norge.
Praksis:
Man kjenner ikke til saker i Norge med adopsjon av enslige mindreårige.
12.k) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Dette er i overensstemmelse med erklæringen.
12.l) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Nei.
Identitet og nasjonalitet (SGP:C12.1.5)
12.m) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Lov om folkeregistrering av 16.januar 1970 nr.1 (folkeregisterloven)
Lov om barn og foreldre av 8. April 1981 nr.7 (barneloven)
Lov om utlendingers adgang til riket og deres opphold her av 21.desember 1990 (utlendingsforskriften)
Lov om barnevernstjenester av 17.juli 1992 nr.100 (barnevernloven)
Politikk:
Enslige mindreårige som er statsløse har ikke automatisk rett til norsk statsborgerskap. De får oppholdstillatelse, norsk reisedokument eller utlendingspass.
12.n) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Gjeldende regler i statsborgerskapsloven mangler en sikring av barnets rett til statsborgerskap og er derfor i strid med barnets rett til nasjonalitet slik det er slått fast i artikkel 7.
12.o) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det er behov for å arbeide fram internasjonale bestemmelser som løser disse spørsmål.
Gjenforening av familie og retur til et opprinnelsesland (SGP:C12.2)
Frivillig retur (SGP:C12.2.1)
12.p) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Lov om barnevernstjenester av 17.juli 1992 nr.100 (barnevernloven)
Lov om vergemål av 1927
Politikk:
St.meld. nr.17 (1994-95) om flyktningpolitikken
Det er ikke gitt særskilte retningslinjer om tilbakevending for enslige mindreårige.
Norge ser tilbakevending til trygge forhold i hjemlandet som den beste og mest ønskelige løsningen på flyktningtilværelsen. Norsk politikk er derfor preget av et tosporet løp der man både arbeider for integrering og likestilling av asylsøkere og flyktninger i Norge, og samtidig arbeider for en frivillig tilbakevending. Tiltak både i mottak og etter bosetting skal derfor planlegges i et tilbakevendingsperspektiv. Informasjon om tilbakevendingsprogrammet bør inngå i alle ledd av det innenlandske flyktningarbeidet. Dette gjelder også for enslige mindreårige asylsøkere.
Tilbakevending fra Norge skal skje i tråd med UNHCR`s retningslinjer. Det kan ytes økonomisk hjelp til dem som vender tilbake i form av individuelle ytelser. Det må satses på samarbeid med internasjonale og nasjonale frivillige organisasjoner og lokale myndigheter i arbeidet med å få til en vellykket integrering.
Praksis:
Det er svært få enslige mindreårige som har vendt tilbake.
12.q) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Norge bygger sine retningslinjer for tilbakevending på UNHCR`s prinsipper for trygg og frivillig tilbakevending.
12.r) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Nei.
Betingelser som må oppfylles før retur (SGP:C12.2.2)
12.s) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Lov om barnevernstjenester av 17.juli 1992 nr.100 (barnevernloven)
Lov om vergemål av 1927
Politikk:
St.meld. nr.17 (1994-95) om flyktningpolitikken
Det er ikke gitt særskilte retningslinjer om tilbakevending for enslige mindreårige.
Praksis:
Utlendingsdirektoratet har etablert en praksis vedrørende frivillig tilbakevending til opprinnelseslandet for enslige mindreårige:
Brev fra foreldre i hjemlandet må foreligge der foreldrene bekrefter den mindreåriges retur. Før hjemreise innhentes informasjon fra den mindreåriges verge/omsorgsperson i Norge som må samtykke til reisen. Det opprettes kontakt med IOM`s stedlige representant vedrørende deres vurdering av trygghet og sikkerhet i opprinnelseslandet. Omsorgsperson fra Norge følger den mindreårige til hjemlandets grense. Her møtes den mindreårige av IOM`s stedlige representant som følger den mindreårige til sitt hjem.
12.t) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Det gjøres ingen kartlegging av familiens situasjon i hjemlandet vedrørende deres omsorgsevne utover en skriftlig bekreftelse på at de skal overta omsorgen for den mindreårige. Norge aksepterer familiens egen vurdering av egen situasjon.
12.u) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Kartleggingen av familiens situasjon i hjemlandet er ikke i overensstemmelse med beskrivelsen i SGP. Norge har liten erfaring med slike saker. Dersom erfaringer skulle tilsi at sikkerheten er utilfredsstillende, vil endringsforslag måtte vurderes.
Programmer og hjelp for å muliggjøre reintegrering (SGP:C12.2.2)
12.v) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Ikke lovfestet.
Politikk:
I de generelle retningslinjene heter det at det innenfor bistandsrammen kan avsettes midler til gjenoppbyggings- og utviklingsrettede tiltak. Den konkrete utformingen av tiltak skal gjøres i samråd med hjemlandets myndigheter.
Praksis:
Det er ingen erfaring med spesiell bistand fra Norge til andre land i forbindelse med retur av enslige mindreårige utover de generelle retningslinjer for all tilbakevending fra Norge.
12.w) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Erklæringen betoner betydningen av å lette og å sikre utviklingen av passende ferdigheter og å skaffe støtte og hjelp til både barnets familie og til kommunen. Det er ikke gitt særskilte retningslinjer om tilbakevending for enslige mindreårige fra Norge.
12.x) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Det er behov for særskilte retningslinjer vedrørende enslige mindreåriges tilbakevending.
Bosetting i et tredje land (SGP:C12.3
12.y) Vennligst beskriv relevant lov, politikk og praksis i landet ditt.
Lov:
Utlendingsloven.
Politikk:
Norsk lov hindrer ikke barn å flytte til familie i et annet land, men dette landets lover regulerer barnets muligheter til å flytte til et 3. land. I slike saker skal verge kunne hjelpe barnet.
Praksis:
Utlendingsmyndighetene opplyser at det er et stort byråkrati og ofte svært vanskelig å kunne flytte mellom land.
12.z) I hvilken grad er dette i overensstemmelse med erklæringen? Vennligst beskriv i korthet.
Dette er ikke i overensstemmelse med erklæringen, og det er et internasjonalt spørsmål.
12.zz) Trengs det noen endringer? I forhold til noe førsteprinsipp?
Enslige mindreårige burde ha rett til familiegjenforening også i 3.land.
13. INNHENTING AV DATA
Gode data om enslige mindreårige er nødvendige for å hjelpe til å gjennomføre god praksis.
13.a. Hvem bør være ansvarlig for innhenting av data om enslige mindreårige? Vennligst ta i betraktning departementer og private organisasjoner.
Staten ved Utlendingsdirektoratet og departementene, kommunene, Statistisk sentralbyrå. Private organisasjoner er viktige bidragsytere, men er ikke ansvarlige.
13.b. Hva slags data er nødvendig? Fra staten? Fra private organisasjoner?
God og hensiktsmessig statistikk vedrørende levekår i mottak, levekår ved bosetting i kommune, omsorgsløsninger, herunder verge, botilbud, helse, skoletilbud, muligheter for tilknytning til egen nasjonalitetsgruppe, familiegjenforenings- og tilbakevendingsmuligheter. Opplysningene må være både forsknings- og erfaringsbaserte. Også her kan private være pådrivere.
13.c. Vennligst oppgi eventuelle eksisterende (1997-199) data om enslige mindreårige som er tilgjengelige (både fra staten og private organisasjoner). Vi forstår at på det nåværende tidspunkt vil det meste av slike data gjelde asylsøknader fra enslige mindreårige.
Alle enslige mindreårige registreres ved ankomst til Norge. Her er statistikk over antall, kjønn, nasjonalitet, bosted i Norge, og statistikk vedrørende offentlige løsninger.
Det pågår nå en omfattende undersøkelse i regi av SINTEF/IFIM på oppdrag fra staten ved Barne- og familiedepartementet og Kommunal og regionalddepartement og UDI vedrørende enslige mindreårige som er bosatt i Norske kommuner. Undersøkelsen startet i 1999 og avsluttes i år 2001.
I 1999 er det framlagt en undersøkelse vedrørende livet i asylmottak for alle asylsøkere. Undersøkelsen omfatter også enslige mindreårige. (Lauritsen og Berg, 1999).
14. INTERNASJONALE INSTRUMENTER
Vennligst indiker om landet ditt har undertegnet eller fullt ratifisert følgende internasjonale og regionale konvensjoner og avtaler. Vennligst indiker også om regler og retningslinjer blir gjennomført.
14.1 Flyktninger
1951 FN konvensjon om flyktningers status
Ratifisert 23.3.53.
1967 Protokoll om flyktningers status
Ratifisert 28.11.67.
FN's høykommisær for flyktninger:
Håndbok om prosedyrer og kriterier for fastsettelse av flyktningstatus, paragraf 213-216
Retningslinjer om politikk og prosedyrer i forbindelse med håndtering av uledsagede barn som søker asyl, 1997
14.2 Internasjonale menneskerettighets-instrumenter
FN's erklæring om menneskerettigheter, 1948
Internasjonal avtale om sivile og politiske rettigheter, 1966 (og valgfri protokoll)
Ratifisert 13.9.72.
Internasjonal avtale om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, 1966
Ratifisert 13.9.72.
Konvensjon for reduksjon av statsløshet
Ratifisert 11.8.71.
Tilleggsprotokoll til Geneve-konvensjonene av 12. august 1949, om beskyttelse av offer for internasjonale væpnede konflikter (Protokoll 1)
Ratifisert 14.12.81.
Tilleggsprotokoll til Geneve-konvensjonene av 12. august 1949, om beskyttelse av offer for ikke-internasjonale væpnede konflikter (Protokoll 11)
Ratifisert 14.12.81.
Konvensjon mot tortur, 1984, art. 3
Ratifisert 9.7.86.
Konvensjon for eliminering av alle former for rasediskriminering (1966)
Ratifisert 6.8.70.
14.3 Barn - internasjonale og regionale instrumenter
FN's konvensjon om barnets rettigheter, 1989
Ratifisert 8.1.91.
FN's standard munimumsregler for administrasjon av rettspleie for ungdom (25. nov. 1985)
FN's regler for beskyttelse av ungdom som er berøvet sin frihet ("Beijing-reglene") 1990
Europeisk konvensjon om hjemsendelse av mindreårige, 1970 (European Convention on the Repatriation of Minors)
Ikke ratifisert.
Europeisk konvensjon om utøvelse av barns rettigheter, 1996
Norge er i ferd med å ratifisere konvensjonen.
Haag-konferanse om privat internasjonal lov:
Konvensjon for beskyttelse av mindreårige, 1961 (Convention for the Protection of Minors)
Ikke ratifisert.
Konvensjon om de sivile aspekter ved internasjonal barnebortføring, 1980
Ratifisert.
Konvensjon om beskyttelse av barn og samarbeid med hensyn til mellomlandlig adopsjon, 1993
Ratifisert.
og den assosierte "Anbefaling om bruk av konvensjonen om flyktningebarn"
Konvensjon om jurisdiksjon, gjeldende lov, håndhevelse og samarbeid med hensyn til foreldreansvar og tiltak for beskyttelse av barn, 1996 (ikke i kraft enda)
Den europeiske union:
Fellesaksjon for å bekjempe menneskesmugling og seksuell utnyttelse av barn, feb. 1997.
Rådsresolusjon om uledsagede mindreårige som er statsborgere i tredje land, juni 1997
14.4 Europa
Europeisk convensjon for beskyttelse av menneskerettigheter og fundamentale friheter (og protokoller), 1950
Ratifisert.
Konvensjon som fastslår hvilken stat som er ansvarlig for å gjennomgå asylsøknader innsendt i en av medlemsstatene i Det europeiske fellesskap (Dublin-konvensjonen), 1990
Schengen-konvensjonen, 1990
Norge er ikke part i Schengen
Den europeiske union
Fellesinnstilling til harmonisert bruk av definisjonen av ordet "flyktning" i artikkel 1 i Geneve-konvensjonen fra 1951 om flyktningers status, Europarådet, March 1966
Resolusjon om miminumgarantier for asylprosedyrer, juni 1995
Resolusjon om åpenbart ubegrunnede asylsøknader, 1992
Resolusjon om en harmonisert innstilling til spørsmål angående tredjelands verter, 1992
Konklusjoner om land hvor det generelt ikke er noen alvorlig risiko for forfølgelse, 1992
Resolusjon om harmonisering av nasjonal politikk angående familiegjenforening, juni 1993
Europarådet
Europeisk sosialcharter, 1961
Ratifisert 26.10.62
15. KONSULTASJON MED ENSLIGE UNGE MENNESKER
SCE-programmet utvikler veiledning om å utføre en konsultasjon med unge mennesker. Denne vil bli tilgjengelig i nærmeste fremtid. I mellomtiden er disse noen foreløpige ideer om de typer informasjon som kan være nyttig:
15.1 Beskriv de unge menneskene som ble konsultert: alder, kjønn, opprinnelsesland.
Følgende beskrivelser er hentet fra rapport fra Flyktningkontoret i Oslo, Barne- og familieetaten (Hjelde og Stenerud, 1999) vedrørende enslige mindreårige asylsøkere bosatt i Oslo i perioden 1992 – 1998.
Rapporten omfatter til sammen 382 enslige mindreårige flyktninger, av disse var 268 gutter og 114 jenter. 147 var under 15 år, 235 var fra 15 – 17 år. De kom fra Somalia (157), Eritrea/Etiopia (56), Vietnam (33), Iran / Irak (55), Sri Lanka (58), Andre (23).
15.2 Hva er hovedproblemene (innen ethvert område) de møtte etter at de kom til landet ditt?
De enslige mindreårige utgjør en uvanlig heterogen kategori, og måten den er sammensatt på er i stadig bevegelse. Fellestrekk er at de unge har opplevd tap, brudd, flukt, og andre ekstreme påkjenninger i forbindelse med krig og flukt. Dette er forhold de ikke snakker om på flyktningkontoret, men som i ettertid kan komme. De uttrykker selv sine viktigste behov i tre kategorier:
En voksen som bryr seg om meg, som hjelper og støtter
Å få være og bli behandlet som en helt vanlig ungdom
Behovet for og vektlegging av skolegang og utdannelse.
"Disse typer behov viser seg komplisert og vanskelig å få oppfylt for enslige mindreårige i Oslo."
15.3 Hvilke positive erfaringer har de hatt siden de kom til landet ditt?
Flyktningekontoret har som utgangspunkt at egen språklig og kulturell kompetanse, samt slektninger som befinner seg i Oslo, er ressurser for den enslige mindreårige, og at vektleggingen av disse - og av personlige ressurser – vil hjelpe den unge til å mestre tilværelsen i eksil, slik at målene om integrering kan nås. Denne vektleggingen støttes av de unge gjennom utsagn og væremåter slik de framtrer i aktiviteter som leksehjelp, kurs, grupper, turer, fester, og i sine hjem. De elementene de unge selv vektlegger når det gjelder verdiene om ivaretakelse av kulturell egenart og betydningen av slekt, er eget språk, religion/kultur, maten og at "familie er viktig". I forhold til mestring er det særlig skolegang og utdanning som nevnes, men også ambisjoner om å klare seg bra og få delta som andre.
15.4 Hvilke anbefalinger eller ideer uttrykte de med hensyn til hvordan erfaringene deres kunne bli forbedret?
Ingen av partene (flyktningekontoret eller flyktningene) gir uttrykk for ønske om at de mindreårige bosettes i norske hjem, men begge ønsker at de unge har mer kontakt med norske. Grunnlaget for integrering av enslige mindreårige ligger utenfor hjemmet, på hverdagsarenaer. Her gjelder ikke bare en ytre integrering, men like viktig det å føle seg inkludert og verdsatt. Ulike gruppetilnærminger med musikk, billedgrupper, video-gruppe, osv. har virket positivt for de unge. Men det understrekes at det i hverdagen innen bo- og omsorgsløsningen særlig er mulighet for å ivareta psyklososiale behov gjennom kontinuitet i barnas oppdragelse og for at det kan opprettes relasjon mellom barn og voksne.
16. POLITISK NIVÅ - STØTTE FOR ENDRING
16.1 Beskriv hvilket kontaktnivå private organisasjoner som arbeider med enslige mindreårige, har med:
Redd Barna har kontakt med flere departement i arbeidet med enslige mindreårige. Ansvaret mellom de ulike departement er uavklart, og vår organisasjon etterlyser slike avklaringer. Ett av våre forslag består i at Barne- og familiedepartementet stadfester og påtar seg et overordnet ansvar, mens Justisdepartementet og Kommunaldepartementet arbeider med de nødvendige ordningene som har til hensikt å styrke alenebarnas situasjon.
Redd Barna får tilsendt høringsdokumenter fra departementene, der spørsmål knyttet til barn er involvert. Vår oppgave er å vurdere lovendringsforslag eller andre endringsforslag i lys av barnets behov og rettigheter. De siste årene har Justisdepartementet arbeidet med en rekke endringer i forbindelse med enslige mindreårige og Redd Barna har deltatt i arbeidsgruppe og kommet med endringsforslag som i noen grad har blitt etterfulgt. Mye av dette består i endringer i forbindelse med avhør av asylsøkende barn.
I forbindelse med asylmottak hvor de enslige mindreårige midlertidig skal oppholde seg, har vi vært i kontakt med Fylkesmannen som har som en av sine lovpålagte oppgaver å føre tilsyn med institusjoner. Etter vår oppfatning er et asylmottak for enslige mindreårige å regne som en institusjon for barn, som Fylkesmannen bør føre tilsyn med, men retningslinjer fra departementet er uklare.
Redd Barna har noe kontakt på lokalnivå når det gjelder oppnevning av verger. I tillegg arbeides det aktivt med lokale tiltak for å bedre situasjonen til alenebarna i asylmottakene.
16.2 Beskriv eventuell kontakt med europeiske institusjoner dvs.: medlemmer av Europa-parlamentet, Europakommisjonen (NB: vennligst oppgi navn)
Redd Barna deltar i The Council of Europe concerning programme for children. Anna Gillett er principal adiministrator. Leder av Redd Barnas Rettighetssenter deltar i en av de tre fokusgruppene, Children at Risk. The Chair of the whole forum is Inger Johanne Wremer from Norway.
I dette forumet er det naturlig å reise spørsmål knyttet til enslige mindreåriges situasjon og europeisk politikk.
3. Kan du identifisere, på de forskjellige politiske nivåer, noen kilde til støtte for forbedring av situasjonen for enslige mindreårige?
For tiden foregår et forskningsprogram som skal finne fram til gode modeller og handlinger for enslige mindreårige. Dette forskningsprogrammet involverer 6 kommuner som arbeider i dette feltet og i tillegg 25 kommuner som ønsker å ta i mot enslige mindreårige. I denne forbindelse er det utviklet et nettverk som diskuterer barnefaglige problemstillinger og utveksler erfaringer og ideer både til organisering og praktisering. Nettverket blir et levende forum som avdekker muligheter og vanskeligheter, og de aktuelle departementer deltar i konferanser hvor dette legges fram. EN systematisk dialog har ført til at de enslige mindreårige har blitt mer synlig og fått et fokus som er nødvendig. Dette gjenspeiles i politiske prioriteringer både med hensyn til kortere frister i saksbehandling, etablerte ordninger i skoleverket og lavere krav til beskyttelsesbehov enn voksne og svært får bortvisninger.
16.4 Kan du identifisere, på de forskjellige politiske nivåer, hovedhindrene som bør endres?
De statlige myndigheter må få gjennombrudd for at kommuner i Norge tar i mot enslige mindreårige. I dag kan kommuner velge om de vil bosette flyktninger eller ikke. Dette medfører at mange flyktninger blir boende på asylmottak i mange år, og for enslige mindreårige i mye lenger tid enn tre måneder som er regjeringens mål. Sentrale myndigheter må vurdere virkemidler for å lykkes i sitt bosettingsprogram.